Hvor deilig det er å møte, når ene man vandrer frem, en broder og søsterskare på veien til samme hjem. Det er som en kvegende luftning som Herren oss sender ned, å styrke den trette vandrer på veiens besværlighet. Da banker hjertet og blodet så varmt gjennom årene går, og hva det vil si å elske, først da man til fulle forstår. For da brenner kjærligheten, ei smittet av jordisk glød, så ren og så sterk den luer og kjenner ei kulde og død. Det finnes ei jordisk slektskap, ei blodet det sterke bånd, som så binder hjerte til hjerte, forener så ånd med ånd. Som dette å eie til felles, en tro og en Frelser søt, som barn av den samme Fader, og født i et moderskjød. Den lyst som verden kan skjenke, ei lokker de kristne mer, i all denne ytre glimmer de kun forfengelighet ser. Men by dem et stille samvær med en av Guds ringe små, det er de lifligste timer på jorden man kan oppnå. Og engang når dødens veier med ære be seiret er, da møter vi jo de kjære som frelste i himmelens hær. Der tales ei mer om å skilles, der byr man ei mer farvel, for evig vi vandrer sammen ved Livsens sprudlende vell.fy wqt ḍʿfy Едва едва в степи проснулось утро Сейчас ты стоишь Коруян Кайъран На планету людей на планету страстей ạ̉sẖwạq llbrkẗ Rabbim Iso Kelmoqda Я не одна Весна пришла, ликует природа Najotkor tugʻildi
Printed from https://worshipleaderapp.com
Song not available - connect to internet to try again?